Da Emo Albino spilte på Kongsberg Jazzfestival i fjor, måtte jeg jobbe meg inn i musikken. Forventningene til Ingar Zach og Ivar Grydeland, to av landets fremste improvisasjonsmusikere, var høye, og det de presenterte hadde et sunt overraskende drag. Nå som musikken foreligger mikset og mastret av Giuseppe Ielassi, rykker den meg straks nærmere. Det halvtime lange sporet «Lady Lord» svulmer forsiktig og flørter med det massive, for deretter å dekonstrueres nennsomt. Skjøre lydpartikler og muskuløse droner, virvler og skraping inngår i teksturen. Lagene i musikken flukturerer og bærer på hemmeligheter. Det er mørkt og godt å lytte til. Denne duoen har virkelig et forhold til sitt eget stoff.