Free Shipping On All Items Until December 6.

Aftenposten

Rating
5 of 6

Gitaristen Kim Myhr har gjort seg bemerket på en rekke utgivelser i løpet av de siste årene, med Trondheim Jazzorkester, The New Songs og ikke minst med Jim Denley. For to uker siden gjorde han sterkt innstrykk i duo med Axel Dörner på All Ears festivalen i Oslo. Når han nå solodebuterer, så gjør han det med akustisk tolvstrenger. To av de seks låtene skiller seg ut i form og innhold 'Weaving into Choir' og 'Sleep nothing, eat nothing' er lange og insisterende numre der det bankene energinivået er gjort til poeng. Myhr lar klangflatene fluktuere og skaper kontrastfylte bevegelser. På overflaten hamrer strengene lyst. I gitarkassens mørke avkroker pulserer de dunke klangene og gir musikk karakter. På 'Descent' fortelles en helt annen historie. Her renner tonene ut, kraftfullt og stillferdig, med tolvstrengerens umiskjennelige og smellvakre dobbelthet. Kim Myhr lar tett vev og åpne rom pryde ytterkantene i musikk sin. At han klarer å skape originale uttrykk, er en bragd i seg selv, tatt i betraktning den massive gitarhistorien som eksisterer. Når jeg lytter til 'All your limbs singing', hører jeg gjenklang fra flere utøvere, uten at noen av disse fremtrer som forstyrrende forbilder.  Man kunne beskrive musikken som amerikansk folklore med samtidskoloritt, men en slik merkelapp dekker i beste fall kun formen. Det er på innholdssiden Kim Myhr viser sant ansikt.