Sherifs of Nothingness sager, hviner og ruller inn i høytiden.
Sheriffs of Nothingness SILENT NIGHT AT THE CROOKED FOREST Sofa/Musikkoperatørene 2015
Julen er ensbetydende med musikk overalt, i kafebarer og kjøpesentre så vel som kirker og konserthus. Spesielt på førstnevnte steder er musikken innsmigrende og harmonisk, den stryker lytteren medhårs med smektende ioliner og smørsang. Duoen Sherifs of Nothingness tilbyr et int og støyende alternativ.
Sherifs of Nothingness består av ekteparet Kari Rønnekleiv (iolin) og Ole-Henrik Moe (bratsj). De to har både spilt rock med Motorpsycho og opptrådt hjemme og internasjonalt som improviserende tospann. Silent Night at the Crooked Forest er tredje plate i duoens «Crooked Forest»-serie på plateselskapet Sofa, og er alt annet enn stille og fredelig, men den er også et særdeles kult innslag i den rikholdige norske impromusikkloraen.
Samspillet minner oss på at improvisert musikk er håndverk på høyt nivå.
Skummel jul. Årets plate er innspilt julaften 2014, og duoen er seg selv lik fra de tidligere platene. De sager, hviner og ruller over lytteren med så mye støy som bare to strykeinstrumenter kan lage, og får julen til å høres riktig skummel ut. De skaper også en rekke vellykkede illusjoner av høytidens lyder, fra snøstorm til kirkeklokker.
Musikken setter imidlertid ikke lytterens tålmodighet på noen streng prøve. Rønnekleiv og Moe tværer ikke ut øyeblikket, men vet når de skal gi seg, og improvisasjonene er korte og fyndige. Det er også mye humor her, som i «Goblins, rather happy», hvor tomtegubbenes dans minner om Tom Waits’ glimrende versjon av Disney-dvergenes sang, og duoens tolkning av «Glade jul», spilt utelukkende i overtonespekteret.
Duoens intense samspill, hvor de følger hverandre tett og imiterer hverandres gester, minner oss på at improvisert musikk er håndverk på høyt nivå. Sherifs of Nothingness er verdt å lytte til både i en musikalsk overlesset juletid og når som helst ellers.
