Sten Sandell er en svensk pianist med et voldsomt - på alle slags vis - uttrykk. Når han har med seg vår egen Paal Nilssen-Love på trommer og perkusjon, er det ikke vanskelg å begripe at resultatet blir komprimissløs musikk av meget høy kvalitet.
Det relativt ferske norske plateselskapet SOFA har som uttalt målsetting å bidra til at improvisasjonsmusikk fra Norge og andre herligheter skal få muligheten til å bli både utgitt, markedsført og spilt. Det som fram til nå har tilflytt allmuen, med musikk fra gründerne Ivar Grydeland og Ingar Zach, samt de engelske frijazzveteranene Derek Bailey og Tony Oxley, tyder på at her vil det ikke bli inngått mange kunstneriske kompromisser - for å være helt eksakt så tror jeg svaret vil ligge nærmere 0 enn 1.
Sten Sandell er en herre på godt og vel 40 år som, etter endt utdannelse på musikkakademiet i Stockholm, tydeligvis har viet sitt kunstneriske og viktige deler av sitt emosjonelle liv til fri improvisasjon i diverse konstellasjoner. Vi blir møtt av en musikant med en solid ballast fra ymse sjangre i tillegg til frijazzen - ikke minst såkalt ny musikk. De som mener de finner spor etter både Ligeti, Monk og Henry Cow, vil neppe motta trusler eller mishagsytringer fra Sandell. Ut av alt dette og mye, mye mer har Sandell skapt sitt eget høyst personlige tonespråk med sterk vekt på dynamikk, luft og intensitet.
Bassisten Johan Berthling har enda ikke fylt 30, men har i tillegg til en solid utdannelse fra konservatoriet i den svenske hovedstaden også fått med seg et åpent sinn og mange impulser fra store deler av den eksperimentelle musikkverden. Både som del av et kollektiv og på egen hånd hører man raskt at dette er en bassist med mye originalitet, vilje og evne til å gå veier som ikke akkurat er tråkka ned tidligere.
Trioen blir i stor grad drevet framover av selveste Paal Nilssen-Love. Betegnelsen selveste er ikke ment som noen spøk: Vi har nemlig med en av de aller mest spennende perkusjonister på verdensbasis å gjøre per 2001 - intet mindre! Her leveres det bomber, krydder og et perkussivt fyrverkeri av en annen verden. Nilssen-Love har tydeligvis ingen begrensninger innenfor dette frie uttrykket som jeg tror er hans foretrukne; at mannen kan spille tilnærma straight - helt straight kan det aldri bli med PNL - har vi jo etter hvert også fått mange eksempler på.
Tyngdepunktet innenfor europesik frijazz har siden 60-tallet ligget i Nederland og Tyskland. Hvis kvaliteten på det som skjer der nede i dag holder tilnærmelsesvis samme standard som Sten Sandell Trio, er denne verdensdelen noe så voldsomt godt forspent med frijazzere.
NB Ekstra hyggelig er det å se at Paals far, billedkunstneren Terry Nilssen-Love har laget omslags-maleriet: Vi snakker frijazz også der!
Tor Hammerø