MUTE

«Var dette platen du ønsket deg? Frie former på verdens minst fleksible instrument- spilt av mannen som skrev fanfaren til Lillehammer-OL ?
Kanskje ikke. 16 Pieces For Organ har da også tungpustet luft i seg, og romlig registerlyd – og jada, det er kirkeorgel vi snakker om, i selveste Oslo Domkirke. Men ”improvisasjon” betyr jo denne gangen, om noe, det samme som på de foregående SOFA-utgivelsene. Nils Henrik Asheim veiver med pipene på måter som bør kunne åpne opp de fleste. Rogalendingen Nils Henrik Asheim er tidligere kjent som komponist (altså en sånn som lager ”kunstmusikk”) av det mer klangsøkende, elektroakustiske slaget, og dette blander han med sin organist-praksis. Ja, for tenk hvilke muligheter en slik fyr har med et så enormt instrument, og det enda større kirkerommet, og vibrasjonene som settes i sving. Dette har selvfølgelig ingenting med ”toner” og andre uthulede ting å gjøre. Gjennom 16 (ofte ganske korte) versjoner av kirkeorgelimprov er Asheim innom lyder som i sin stramhet og meditering er svært stemningsløse, men satt inn i sammenhenger som lyder både dumpe, vakre og utenkelige.
Tradisjonelle orgel-makter voldtas inn i Nordheimske lydfiltre, drone-aktige støyeffekter, hjelpeløse strukturer, improv-fragmentikk, minimalisme, dype dunk og nesten-melodier, tilsatt store mengder pust og eksterne klangåpninger. Voldsomt og kontrollert, uten at det er voldsomheten som kontrolleres, men tvertimot utgjør en flytende ramme for denne platen. 16 Pieces For Organ er en ytterst delikat manifestasjon av klassisk improvisering, i en kontekst hvor det er svært lett å kroke seg bort.»

SINDRE ANDERSEN