Streifenjunko har brukt sin inngående utforskning av saksofonens og trompetens utvidete klangrepertoar til å skape et helt unikt og komplett usammenlignbart sound til sin duo. Debuten «No longer burning» (2009) var dominert av et statisk og sakte omskiftende lydbilde, hvor sammenstillingen av kontrasterende lyder i lengre tidsrom åpnet for en nærmest meditativ forståelse.
På «Sval Torv», kun ute som vinyl og digital nedlasting, merker man et mer organisk og mindre mekanisk forhold til samspillet dem i mellom. På begge platene er det snakk om krystallklare ideer som utgangspunkt for hver låt, og selv om den største forskjelen fra 2009 til nå kanskje ligger i selve ideenes natur, er det også kommet inn et annet samspill nå. Jeg hører en mer tålmodig og lyttende duo - mindre interessert i de rare spilleteknikkene, og mer i hvordan de kan brukes til å frembringe spennende og lytteverdig musikk.
Det å prøve å sette ord på selve lytteropplevelsen er ikke enkelt i en slik sammenheng. Ord blir på mange måter fattige i møte med slike uhørte lyder i orginal sammenstilling. Men jeg skal gjøre et forsøk! Et sted å begynne er i hvordan Reinertsen og Lønning finner frem til teknikker med en unik klangkarakter og setter dem opp mot hverandre. Saksofonens multiphonics (som et samklingende intervall eller en treklang) mot trompetens gutturale knirking og ventillyder. Mutet trompet i harmonisk vibratoløs samklang med saksofonens sobre akkordspill blir som filmmusikk til en melankolsk reise langs en forblåst kyst. Et tersintervall strekkes ut til det nærmest uendelige, presis som «Tversnitt av Fuge» på søsterbandet Koboku Senjûs «Varianter av døde trær» (2008). Utforskning av nesten likelydende intervaller fremkaller stående interferensbølger som får glassene i vitrineskapet til å synge med. Og alt dette i en fantastisk fysisk innpakning som gjør seg like godt bak glass og ramme som i platehylla. Streifenjunko finner med stort hell frem lydene som gjemmer seg lengst inne i instrumentene, bryter upløyd torv og overbeviser igjen om sin posisjon i den norske improens fremste rekke.